Home Just In Communities Forums Beta Readers Dictionary Search Login Register Extras
Fiction » Essay » Når verden er ett barn font: B s : A A A . width: full 3/4 1/2
Author: Night Shade5
Fiction Rated: K - Scandinavian - General - Published: 05-10-05 - Updated: 05-10-05 - id:1909212

Når verden er ett barn

Det er de dagene når man bare tar bussen til nærmeste skog, tar av seg skoene og bare går... Når bare føtter mot kjølig gress er det beste man har kjent på lenge og man bare går og går.. Noen ganger løper man også... Når skyggene er kjempeskumle og man løper vekk fra én, bare for å løpe rett inn i en annen. Så finner man ut at skyggene ikke er farlige, men man fortsetter å løpe alikevell... Kjenner hvordan den myke jorden gir litt etter hver gang føttene treffer den.. Og man løper til man bare ramler og blir liggende..

Det er dagene når man kan ligge i mellom trærne i timesvis mens man stirrer på skyene som danner hvitt og blått mosaikkmønster sammen med himmelen mellom bladene høyt oppe i trærne.. Og der bare ligger man til man ser ett pent insekt fly forbi... Ett insekt som man bare må løpe etter fordi man aldri har sett akkurat dét insektet før. Men til slutt mister man alltid insektet og ser seg om etter det i noen sekunder før man tenker "du vant, lille ting" og smiler for seg selv før man bare fortsetter og gå...

Det er dagene når stemmene er stille og man får være alene i sitt eget hode... Når man ikke behøver annerkjennelse fra andre for å like den man er... På slike dager kan man være sitt eget beste selskap.. Det kan være fint å ha med seg noe man kan dele alt det pene med, men man trenger dem liksom ikke... Men uansett, med eller uten selskap, så vet man at man er unik og fantastisk bare ved å være seg selv, og man liker det...

Det er dagene når man blir forvandlet til dansere i verdensklasse blandt villblomstene under trekronene... Og man takker gudene for små vinder som bare leker med håret ens.. Når plutselig fuglenes vingeslag kan overdøve hele skogens sang og ett fallende løv blir helt vanvittig fascinerende...

Det er dagene når alle gitrene åpner seg og slipper sjelen fri.. Når skjellsordene ikke flyr gjennom luften på vanskapte vinger.. Når man kan gjøre akkurat hva man vil fordi man er fri... Når sinnet ikke lenger slikkes av onde tunger...

Det er dagene når verden er ett barn og vi er alle hennes lekekamerater...



Return to Top